Hvil i fred min kjære...

Sorgen er stor her i huset.

På fredag måtte vi ta skrittet å avlive vår kjære huskatt, Birger. Han haltet på høyre bakfot, og vi måtte løfte han opp i sengen sin, og løfte han ned igjen. Plasserte han 1 meter fra matskålen og forlot han der. En time senere satt han på samme plassen, han hadde ikke klart å komme seg bort til maten, og for de som har møtt han vet at han var en matglad katt! Det ble en telefon i full fart til dyrlegen som ville ha han inn med det samme, og utpå ettermiddagen (etter mange bekymrede telefonoppringninger fra meg) så kom beskjeden om at de hadde funnet en svulst i foten hans og ville beholde han til dagen etter for for røntgen og blodprøver. Dagen etter ringte de, kl 10, og fortalte det var en svulst i foten hans, og alternativet var amputasjon eller avliving. Vi reiste ut dit, snakket litt med de, og siden Birger hadde smerter oppover ryggen hadde kreften sikkert alt spredd seg. Alternativet ble da avliving og han sovnet inn kl 12, fredag 19 september 2008. Vår kjære fikk endelig hvile...

Evig elsket, evig savnet.

Endelig hjemme!

Borte bra, men hjemme best!

Kom hjem sent på lørdag fra ferie. Det er igrunn ikke lov å klage, men det var godt! Har savnet kattene noe forferdelig, selv om det har vært veldig godt å få oppleve litt sol og varme. Eller kanskje ikke bare litt sol og varme, men mye sol og varme! Gradestokken lå på rundt 35 hver dag og aldri en dag med overskyet vær. Selvfølgelig ble det handlet endel også, og kofferten bestod både av alt fra olivenolje til ny dospade til kattene! Glad vi ikke ble stoppet i tollen så de så den *ler*

Det er ikke mye kattene har forrandret seg på 14 dager, kanskje litt, de var iallefall skitne, så 3 stykker forsvant rett i dusjen når vi kom hjem! For en mottakelse kan en kanskje si! Men de mol og mol mens vi dusjet, kun glad for vi var der, tror ikke de merket de ble våt en gang!

Alle kattene har hatt det bra mens vi har vært borte, alt takket være våre snille naboer som stiller opp som katte-passere for oss så kattene slipper å bo på pensjonat. Det er veldig godt når de får være hjemme i sine trygge, vante omgivelser. Naboene har vært her hver morgen for å åpne verandadøren så de kan gå ut i hagen, gitt de mat og kos, og selvfølgelig tatt de inn igjen på kvelden og låst. Tusen takk til våre snille og gode naboer! Dere er gull verd alle sammen!

Jeg fikk høre når jeg kom hjem at huspusen Birger har lagt endel under terassen til ene naboen å hylt. Han har nok funnet seg ett bytte.

Unni Lindell er min favoritt forfatter, og jeg har vel lest omtrent alt hun har skrevet. Spesielt dette passer så bra til Birger: