Jul 2009!

Så er det jul igjen!

Det er helt utrolig hvor fort tiden går! For ett år siden gikk vi å ventet på en vuggende Honey skulle nedkomme med sitt første kull, og nå er de snart 1 år gamle allerede. Tiden går altfor fort unna!

I år har vi for første gang (som jeg kan huske) tilbringt julen på Øya. Vi har jo hus på Lepsøy, i Haram kommune. Det ligger ca 1 times kjøring herfra, og ca 15 minutt med ferge (om ferga går direkte vel og merke). Vi dro utover helgen før for å vaske og pynte til jul, og på tirsdag 22 reiste vi av gårde med full bilen med katter, mat, klær til oss, julegaver osv.
Siden mormor og morfar er begravd på gravstedet der på Øya var vi å pyntet graven og tente lys lillejulaften, og etterpå inviterte vi slekt på risgrøt og spekemat som er en tradisjon for oss. Mye stearinlys, fyring i peisen, kortspill og kos med kattene!

På julaften lager vi alltid julefrokost bestående av laks og eggerøre, spekemat, hjemmelaget potetsalat, moltesylte, hjemmelaget eggesalat, kreps og selvfølgelig kakao. Middagen lages ferdig til kl 17 og består av pinnekjøtt, pølser, kålrotstappe, rødkål, grønsaker, og svisker. I år fikk vi en ny ”vri” da vi ikke fikk spist før kl 18 siden sikringene gikk i hele huset (da var det jaggu kjekt med mye stearinlys i hele huset!), og vi brukte en times tid på å lete gjennom vårt 3 etasjes hus etter nye sikringer samt finne ut hvilke sikringer som hadde gått og hvorfor! Litt spenning i julen må jo til!

Kattene elsker å være med på Øya, det er jo 3 fulle etasjer å leke i. Ingenting er så morsomt som å leke gjemsel i det store huset, og hoppe på hverandre bak hjørnene! På kvelden og når de blir trøtt så legger de seg i den store dobbeltsengen på soverommet som står i hovedetasjen vi oppholder oss i, og det er ikke lett for ett menneske å finne plass når det er sengetid…

Her er noen bilder av vår jul på Øya!

Ett bilde av vårt julepyntet bord i skumringen tatt like før julemiddagen! Jeg elsker stearinlys (men en må aldri glemme nyskjerrige katter som skal undersøke, det kan gå gale!)

Amanda har akkurat stått opp og kom for å undersøker pynten på bordet

På Øya er alt tillatt for kattene forutenom å gå på bordet når vi spiser... Donnie undersøker bordet ;)

Også bare vrir han litt på hodet for å studere juletreet før han legger seg til for å sove...

Jeg elsker disse englene i glass!

Og siden jeg er en av de som er super-allergisk mot alle juleblomster så pynter vi med roser istedet!

Desverre blir det jobb på nyttårsaften og nyttårshelgen, men det er hver sin gang når en har ett slikt yrke. Slik er det bare, og vi har hatt en kjempeflott jul. Gleder meg allerede til neste gang vi kan reise på Øya. Kattene stortrives der og når en reiser kan en ikke tro en har 5 katter i bilen. Det er helt stille, og Raggen trøkker nesten i stykker saueskinnet fordi han koser seg slik :) Deilig!

Ha en fortsatt fin jul alle sammen og ett riktig godt nyttår til dere alle!

Årets siste utstilling: Adelkatten 5-6 desember 2009!

Vel, planer er til for å endres! Allerede i august var vi temmelige lei av utstillinger, men det ble allikevel Sunnmørskatten, Hansakatten (kun lørdag) og nå Adelkatten… Slik er det når så mange gode kattevenner skal stille både her og der! En har jo selvfølgelig lyst å møte de!
Sunnmørskatten var jo bare ett ”steinkast” unna oss så det var jo bare dumt om vi ikke stilte der, Hansakatten sin utstilling er i Bergen og der bor min søster med samboer så en kunne besøke samtidig, og Adelkatten, ja på Adelkatten var det altfor mange raggisvenner som skulle til så vi kunne jo ikke la vær dit heller!

Påmeldte katter var Donnie og Amanda på Adelkatten. Vi hadde bestemt oss for å stille Donnie for første gang siden Mjøskatten i mai, så vi var veldig spent (for å si det mildt!). I mai når vi stilte han var han veldig hormonell, så vi krysset det vi krysset kunne for at pausen på 7 måneder skulle hjelpe.
Vi tok fly nedover til Oslo fredag 4 desember, og ”landet” på Quality Airport Hotell Gardermoen der Solveig og Lise skulle bo. En gladmelding kom når vi var på vei til flyplassen: Karen skulle komme med Ducky og mannen! Da var helgen komplett for oss siden vi visste hvor mye Karen ønsket å være med på denne utstillingen!
Fredagskvelden brukte vi til å spise god mat i restauranten og skravle med de andre i baren når de kom. Det tok sin tid før vi kom oss i seng den kvelden. Dagen etter møttes vi i restauranten der vi spiste frokost (jeg lagde frokostpakke da det er altfor tidlig å spise kl 7 på morgenen!) og kjære Olav kom for å hente oss 7.45 for å kjøre oss til utstillingshallen! Tusen takk Olav!!

Lørdag stilte Amanda hos Aliosha Romero og Donnie hadde fått Geir Edvardsen. Det var første gang vi stilte for Aliosha (han har visst vært ”borte” fra utstillinger en periode, men er nå tilbake), og vi var spente! Det er alltid veldig spennende med nye dommere, og denne dommeren hadde virkelig pugget standaren! Han tok seg god tid under bedømmelsen (kanskje litt for god tid?), var flink med kattene og pratet høyt og tydelig til publikum! Enda kjekkere for oss med ragdoll var at på denne utstillingen var det hele 29 påmeldte ragdolls, så når vi var fremme med en katt var det endelig publikum tilstede! Normalt sett så er det masse folk for å høre og se på Maine Coon og Skogkatter, men med en gang en Ragdoll kommer på bordet så forsvinner de… Nå var ”alt” av ragdollfolk tilstede for å høre og se på katten som var på bordet, og vi har fått sett mange nydelige eksemplarer av rasen i helgen!

Bare se her: Aksel holder Donnie opp til bedømmelse. Forran sitter Aud, Silje (meg) og Silje T. Bak står Karen m/mann og Lise + Lise. Solveig er fotograf.

Vi var så heldige å låne snille Aksel som ”bærer” til Donnie frem til bedømming begge dagene da vi tenkte det kunne være bedre for han (og oss!) om noen andre, mer ”myndige” bærte han. Aksel er jo en kløpper til nettopp dette, og bærer kattene så fint frem! I tillegg var vi jo selv ganske nervøse for å stille Donnie igjen siden han ikke har blitt stilt på lenge, så da var det greit noen andre tok han så han ikke merket at vi var urolige. Men Donnie oppførte seg helt fint. Det eneste han ikke likte med det hele var dommerburene. De var skumle! Det er de gamle dobbeltburene som var satt opp, og de skranglet som bare det. Vi satt Donnie i ett dommerbur for Geir som han var oppe hos på lørdagen skulle bedømme 2 andre brune mitted, en kattunge som eies av Anne-Grethe (N) Soldukkens og en junior fra S*Charming Rags. Det skulle da taes ut Biv-t. Geir valge etter mye om og men: DONNIE!
I nominering valgte Geir en nydelig skogkatt til sin nominerte.

Hos Aliosha så fikk Amanda en kjempeflott bedømmelse, og han sa hun var den flotteste og mest rasetypiske colorpointen han har sett. Hun fikk sitt cert (var alene i klassen og eneste blå colorpoint ragdoll på utstillingen), og han nominerte henne!

Amanda venter på panelet skal starte:

Og blir studert opp og ned av Hanna Jensen i panelet... :)

I panelet lørdagen var det i fertil hunnkatter 2 ragdolls: (N) Happy Pops Amanda fra vårt oppdrett og DE*Davina vom Paradiesquell som er eid av Silje T som har oppdrettet (N) Ragstars i Stavanger. Davina eller Diva som hun kalles er en utrolig vakker brun bicolor som Silje har importert fra Tyskland. Totalt i panelet var det 12 fertile hokatter, Amanda fikk 1 stemme og hvor mange Diva fikk aner jeg ikke (klarte ikke telle), men Diva stakk i alle fall av med seieren og ble BIS! Gratulerer Silje!!!

Silje T med nydelige Diva:

Etter en lang dag var vi slitne, panelet var ikke ferdig før kl 19, og vi dro tilbake til hotellet med kattene. Vi dusjet og slappet av litt på sengene før vi møttes i lobbyen på hotellet. Vi måtte jo selvfølgelig ha mat, og i resturanten satt vi å skravlet alle sammen. Klokken ble vel 01.30 på natten før vi kom oss opp på rommet, og da var det bare å begynne å pakke sammen. Vi skulle jo sjekke ut på morgenkvisten før vi dro til utstillingshallen og det var best å ha alt i orden.

Søndag skulle Amanda opp til Eva Porat, en dommer som er og blir en pels-freak. Vi var derfor meget spente, for på utstilling gjør vi da meget lite… Vi showbader kattene våre torsdag før utstilling, og deretter gjør vi ikke noe annet enn å børste de godt med stålkam fremtil utstilling. Selvfølgelig bruker vi litt antistatisk spray om vi har behov for det, men ikke noe pudder eller ”spray-skyer” er å finne rundt vårt bur. Enkelt og greit!
Amanda fikk en god bedømmelse og Eva hentet en engelsk assistent hos en annen dommer for hun skulle få kjenne på pelsen! ”A super precented ragdollcat on my table” var kommentaren! Gjett om vi var fornøyd da! Men i nominering ble vi slått av en nydelig birma!

Donnie var i dag oppe hos Aliosha Romero som likte han veldig godt. Han husket fra dagen før det var vi som eide Amanda, og skrytte de opp i skyene. Det var igjen muligheter for Biv, men denne gangen var han veldig usikker. Han tok med seg katten til Anne-Grethe bort til en annen dommer for å høre en annens mening, og ble borte vel og lenge. Når han kom tilbake så hadde han bestemt seg. Biv’en gikk til Anne-Grethe sin flotte, nye import Carolus! Gratulerer!
I nominering var vi oppe mot en skogkatt (som jeg er rimelig sikker på er JW?), jeg har sett han som kattunge og vet han har vunnet bra. Aliosha tenkte vel og lenge, men valgte DONNIE!!!

Aksel er så snill å bære frem Donnie for oss:

I pausen satt vi oss sammen i kafeen alle ragdollfolkene der vi drøftet standaren. Vi har jo holdt på med mailer frem og tilbake til Sverige for å prøve å få til en standardendring som skal passe alle, men forslagene har vært mange og vi har vært uenige på mange punkter. Nå forstod vi at vi var igrunn ikke så uenige, det var bare språkproblemer pr mail som var problemet, og vi håper nå å få gjennom ett nytt forslag i NRR på nyåret. Spennende!

I panelet med fertile hannkatter var det 12 katter, og blant dem var det 3 ragdolls på søndag: (N) Diadem’s Donnie Darko som eies av oss og (N) Diadem’s Emilian som eies av Aksel, S*Dandaras, samt (N) Diadem’s Ulysses eid av Solveig og Lise. Utfallet ble: 1 stemme til Donnie, 1 stemme til Ulysses og de resterende til en og samme katt: Dansken til Raymond Sætre!!

I panelet fertile hokatter var det 1 ragdoll: Silje T sin DE*Davina vom Paradiesquell aka Diva, og jaggu ble hun BIS fertil hunnkatt i dag igjen! Gratulerer Silje!

I panelet kastrerte hannkatter var det 1 ragdoll: Karen sin (N) Diadem’s Ducky. 1 stemme?

I panelet kastrerte hokatter var det 1 ragdoll: Olav Ø sin vakre brune bicolor, GIP (N) Ragedy’s Fabled Edda. Om hun fikk stemmer er jeg ikke sikker på.

I panelet junior var det 2 ragdolls: S* Dandaras Naima Sollise of Diadem’s eid av Solveig og Lise, og (N) Bimico’s Alicia eid av Lise Andersen. Stemmer er jeg ikke sikker på her…

I panelet kattunger var det 1 kattunge: S* Krinckelins Tova eid av Jessica og Mads. Om hun fikk stemmer er jeg ikke sikker på…

Når utstillingen var slutt ca kl 19 var vi helt utstlitte etter en lang og koselig dag. Da var det bare å pakke sammen burpynt, få kattene i reisebagene, og laste alt på bilen til Olav. Han var nemlig så snill han kjørte oss til Gardermoen der vi skulle nå flyet vårt kl 21.45. Vi hadde heldigvis god tid, så etter å ha sjekket inn og gått gjennom sikkerhetskontrollen så ble det litt mat på oss menneskene og kos på fanget for kattene. Vel hjemme ble det stor gjennsynsglede med alle de andre kattene som var hjemme. Hele natten sov Donnie i kofferten midt på stuegulvet, og jeg tror han ønsket å reise på tur igjen…

Tusen takk til dere alle for en kjempekoselig helg (ingen nevnt, ingen glemt!). Håper dette er noe vi kan gjenta :)

PS: Flere bilder finnes inne på FB. Ta en titt der!

Store og små ører –mye avhengig av pelsen!

Ett bilde sier tusen ord sies det. Og det gjør det virkelig. En kan ikke dømme en katt ut fra bilder bare, en må se de i levende livet og kjenne på de for å kunne avgjøre om det er en bra katt eller ei. Pels kan gjøre enormt med en katt. Spesielt med ørene til en katt. Har de for mye pels blir ørene lett små, har de lite pels eller ingen pels kan ørene bli gigantiske. Dette har jeg noen gode eksempel på her hos meg akkurat nå.

Jeg satt en kveld og studerte Crispen, den brune colorpointen vår, når hun lå og rullet seg på gulvet og ”jålet” seg som vanlig. Hun har fått en fantastisk vinterpels –for første gang noen sinne. Tidligere år har hun vært ganske så ”naken” på kroppen, mer en bikinipels hele året. Det er nå over ett år siden sist hun var på utstilling, faktisk så stilte hun på Molde i august 2008 der hun ble GIC. Det begynner å bli en stund siden, og nå klør jeg i fingrene etter å få vise henne frem i vinterkåpe!
Som sagt, så har hun tidligere år bare hatt bikinipels, forutenom litt lengre pels rundt ørene. Dette gjør at inntrykket en får av ørene hennes når en ser henne er at de er små. Altfor små! Litt perser-ører vil jeg kanskje si? De forsvinner jo i pelsen… Spesielt, om en ser henne fra siden og bakfra så ser en bare noen brune ”topper” som stikker opp, og kommentarene vi har hørt er mange om disse små ørene hennes helt til dommerene har tatt på henne. DA kjenner de at ørene er der, og de slettes ikke er så små som de trodde. Raymond Sætre ble virkelig positivt overrasket og helt i hundre når han fikk kjenne på hodet hennes, og sett på henne skikkelig. For de er ikke så små som de virker under all pelsen ;)

Ett bilde av Crispen tatt forfra med ”normale” ører:

Slik ser ørene hennes ut bakfra der ørene ”forsvinner” i pelsen:

Honey derimot, hun er det en helt annen sak med… Hun har stoooore ører pga lite pels (ok, det hadde ikke skadet om de var ett hakk mindre heller da)! Hun fikk ikke noe vinterpels i fjor når hun gikk drektig, og i år har hun misforstått og tror det er sommeren. Så vi har ikke sett henne med vinterpels enda, kun omtrent naken. Siden hun ikke har noe krage så blir ørene hennes gigantiske. For å si det mildt! Det er skrekkens å legge ut ett bilde av henne, men la gå, her er ett fra siden:




Honey har ikke blitt stilt på like lenge som Crispen, august 2008. Hun HATER utstilling, og da får hun selvfølgelig slippe. Men de gangene vi stilte henne fikk hun knallbedømmelse, og i sin karriere på utstilling har hun bl.a 4 NOM med 3 BIS og 1 BIV-t. Hun ble stilt til IC, men vi valgte å trekke henne fra nominering på den siste utstillingen hun var på fordi hun mislikte det. Etterpå har hun kun fått vært husets dronning ;)
Jeg tror også kull og drektighet kan gjøre litt av hvert med ører. Honey sine som var ”normale” (ikke små, men ikke for store heller) før kullet hun fikk i desember 2008, men eksploderte i størrelse etterpå. Mest trolig føltes det mye slik pga hun mistet mye underhudsfett i ansiktet og det gjør jo noe med hele inntrykket av katten. Hun så da lang og smal ut i ansiktet, og midt oppå toppen på hodet stod to store dumbo-ører *ler*

Ett bilde til av Honey, tatt forfra like etter hun fikk kull:

Dårlig lys på bildet, men en ser godt de store ørene.
Håpet er selvfølgelig at vi skal få se henne i vinterpels en gang, men den kom aldri under drektigheten forje vinter, og denne vinteren kom den heller ikke. Hos Crispen kom vinterpelsen først etter hun ble kastrert. Guttene har masse pels nå, og spesielt Raggen har litt for mye. Han er ett pelsmonster uten like. Alle våre katter har tilgang til å gå ut i hagen hver dag, og de er ute uansett hvor kaldt det er.

Utrolig hva litt pels kan gjøre med ørene til en katt ikke sant?