Jul 2009!

Så er det jul igjen!

Det er helt utrolig hvor fort tiden går! For ett år siden gikk vi å ventet på en vuggende Honey skulle nedkomme med sitt første kull, og nå er de snart 1 år gamle allerede. Tiden går altfor fort unna!

I år har vi for første gang (som jeg kan huske) tilbringt julen på Øya. Vi har jo hus på Lepsøy, i Haram kommune. Det ligger ca 1 times kjøring herfra, og ca 15 minutt med ferge (om ferga går direkte vel og merke). Vi dro utover helgen før for å vaske og pynte til jul, og på tirsdag 22 reiste vi av gårde med full bilen med katter, mat, klær til oss, julegaver osv.
Siden mormor og morfar er begravd på gravstedet der på Øya var vi å pyntet graven og tente lys lillejulaften, og etterpå inviterte vi slekt på risgrøt og spekemat som er en tradisjon for oss. Mye stearinlys, fyring i peisen, kortspill og kos med kattene!

På julaften lager vi alltid julefrokost bestående av laks og eggerøre, spekemat, hjemmelaget potetsalat, moltesylte, hjemmelaget eggesalat, kreps og selvfølgelig kakao. Middagen lages ferdig til kl 17 og består av pinnekjøtt, pølser, kålrotstappe, rødkål, grønsaker, og svisker. I år fikk vi en ny ”vri” da vi ikke fikk spist før kl 18 siden sikringene gikk i hele huset (da var det jaggu kjekt med mye stearinlys i hele huset!), og vi brukte en times tid på å lete gjennom vårt 3 etasjes hus etter nye sikringer samt finne ut hvilke sikringer som hadde gått og hvorfor! Litt spenning i julen må jo til!

Kattene elsker å være med på Øya, det er jo 3 fulle etasjer å leke i. Ingenting er så morsomt som å leke gjemsel i det store huset, og hoppe på hverandre bak hjørnene! På kvelden og når de blir trøtt så legger de seg i den store dobbeltsengen på soverommet som står i hovedetasjen vi oppholder oss i, og det er ikke lett for ett menneske å finne plass når det er sengetid…

Her er noen bilder av vår jul på Øya!

Ett bilde av vårt julepyntet bord i skumringen tatt like før julemiddagen! Jeg elsker stearinlys (men en må aldri glemme nyskjerrige katter som skal undersøke, det kan gå gale!)

Amanda har akkurat stått opp og kom for å undersøker pynten på bordet

På Øya er alt tillatt for kattene forutenom å gå på bordet når vi spiser... Donnie undersøker bordet ;)

Også bare vrir han litt på hodet for å studere juletreet før han legger seg til for å sove...

Jeg elsker disse englene i glass!

Og siden jeg er en av de som er super-allergisk mot alle juleblomster så pynter vi med roser istedet!

Desverre blir det jobb på nyttårsaften og nyttårshelgen, men det er hver sin gang når en har ett slikt yrke. Slik er det bare, og vi har hatt en kjempeflott jul. Gleder meg allerede til neste gang vi kan reise på Øya. Kattene stortrives der og når en reiser kan en ikke tro en har 5 katter i bilen. Det er helt stille, og Raggen trøkker nesten i stykker saueskinnet fordi han koser seg slik :) Deilig!

Ha en fortsatt fin jul alle sammen og ett riktig godt nyttår til dere alle!

Årets siste utstilling: Adelkatten 5-6 desember 2009!

Vel, planer er til for å endres! Allerede i august var vi temmelige lei av utstillinger, men det ble allikevel Sunnmørskatten, Hansakatten (kun lørdag) og nå Adelkatten… Slik er det når så mange gode kattevenner skal stille både her og der! En har jo selvfølgelig lyst å møte de!
Sunnmørskatten var jo bare ett ”steinkast” unna oss så det var jo bare dumt om vi ikke stilte der, Hansakatten sin utstilling er i Bergen og der bor min søster med samboer så en kunne besøke samtidig, og Adelkatten, ja på Adelkatten var det altfor mange raggisvenner som skulle til så vi kunne jo ikke la vær dit heller!

Påmeldte katter var Donnie og Amanda på Adelkatten. Vi hadde bestemt oss for å stille Donnie for første gang siden Mjøskatten i mai, så vi var veldig spent (for å si det mildt!). I mai når vi stilte han var han veldig hormonell, så vi krysset det vi krysset kunne for at pausen på 7 måneder skulle hjelpe.
Vi tok fly nedover til Oslo fredag 4 desember, og ”landet” på Quality Airport Hotell Gardermoen der Solveig og Lise skulle bo. En gladmelding kom når vi var på vei til flyplassen: Karen skulle komme med Ducky og mannen! Da var helgen komplett for oss siden vi visste hvor mye Karen ønsket å være med på denne utstillingen!
Fredagskvelden brukte vi til å spise god mat i restauranten og skravle med de andre i baren når de kom. Det tok sin tid før vi kom oss i seng den kvelden. Dagen etter møttes vi i restauranten der vi spiste frokost (jeg lagde frokostpakke da det er altfor tidlig å spise kl 7 på morgenen!) og kjære Olav kom for å hente oss 7.45 for å kjøre oss til utstillingshallen! Tusen takk Olav!!

Lørdag stilte Amanda hos Aliosha Romero og Donnie hadde fått Geir Edvardsen. Det var første gang vi stilte for Aliosha (han har visst vært ”borte” fra utstillinger en periode, men er nå tilbake), og vi var spente! Det er alltid veldig spennende med nye dommere, og denne dommeren hadde virkelig pugget standaren! Han tok seg god tid under bedømmelsen (kanskje litt for god tid?), var flink med kattene og pratet høyt og tydelig til publikum! Enda kjekkere for oss med ragdoll var at på denne utstillingen var det hele 29 påmeldte ragdolls, så når vi var fremme med en katt var det endelig publikum tilstede! Normalt sett så er det masse folk for å høre og se på Maine Coon og Skogkatter, men med en gang en Ragdoll kommer på bordet så forsvinner de… Nå var ”alt” av ragdollfolk tilstede for å høre og se på katten som var på bordet, og vi har fått sett mange nydelige eksemplarer av rasen i helgen!

Bare se her: Aksel holder Donnie opp til bedømmelse. Forran sitter Aud, Silje (meg) og Silje T. Bak står Karen m/mann og Lise + Lise. Solveig er fotograf.

Vi var så heldige å låne snille Aksel som ”bærer” til Donnie frem til bedømming begge dagene da vi tenkte det kunne være bedre for han (og oss!) om noen andre, mer ”myndige” bærte han. Aksel er jo en kløpper til nettopp dette, og bærer kattene så fint frem! I tillegg var vi jo selv ganske nervøse for å stille Donnie igjen siden han ikke har blitt stilt på lenge, så da var det greit noen andre tok han så han ikke merket at vi var urolige. Men Donnie oppførte seg helt fint. Det eneste han ikke likte med det hele var dommerburene. De var skumle! Det er de gamle dobbeltburene som var satt opp, og de skranglet som bare det. Vi satt Donnie i ett dommerbur for Geir som han var oppe hos på lørdagen skulle bedømme 2 andre brune mitted, en kattunge som eies av Anne-Grethe (N) Soldukkens og en junior fra S*Charming Rags. Det skulle da taes ut Biv-t. Geir valge etter mye om og men: DONNIE!
I nominering valgte Geir en nydelig skogkatt til sin nominerte.

Hos Aliosha så fikk Amanda en kjempeflott bedømmelse, og han sa hun var den flotteste og mest rasetypiske colorpointen han har sett. Hun fikk sitt cert (var alene i klassen og eneste blå colorpoint ragdoll på utstillingen), og han nominerte henne!

Amanda venter på panelet skal starte:

Og blir studert opp og ned av Hanna Jensen i panelet... :)

I panelet lørdagen var det i fertil hunnkatter 2 ragdolls: (N) Happy Pops Amanda fra vårt oppdrett og DE*Davina vom Paradiesquell som er eid av Silje T som har oppdrettet (N) Ragstars i Stavanger. Davina eller Diva som hun kalles er en utrolig vakker brun bicolor som Silje har importert fra Tyskland. Totalt i panelet var det 12 fertile hokatter, Amanda fikk 1 stemme og hvor mange Diva fikk aner jeg ikke (klarte ikke telle), men Diva stakk i alle fall av med seieren og ble BIS! Gratulerer Silje!!!

Silje T med nydelige Diva:

Etter en lang dag var vi slitne, panelet var ikke ferdig før kl 19, og vi dro tilbake til hotellet med kattene. Vi dusjet og slappet av litt på sengene før vi møttes i lobbyen på hotellet. Vi måtte jo selvfølgelig ha mat, og i resturanten satt vi å skravlet alle sammen. Klokken ble vel 01.30 på natten før vi kom oss opp på rommet, og da var det bare å begynne å pakke sammen. Vi skulle jo sjekke ut på morgenkvisten før vi dro til utstillingshallen og det var best å ha alt i orden.

Søndag skulle Amanda opp til Eva Porat, en dommer som er og blir en pels-freak. Vi var derfor meget spente, for på utstilling gjør vi da meget lite… Vi showbader kattene våre torsdag før utstilling, og deretter gjør vi ikke noe annet enn å børste de godt med stålkam fremtil utstilling. Selvfølgelig bruker vi litt antistatisk spray om vi har behov for det, men ikke noe pudder eller ”spray-skyer” er å finne rundt vårt bur. Enkelt og greit!
Amanda fikk en god bedømmelse og Eva hentet en engelsk assistent hos en annen dommer for hun skulle få kjenne på pelsen! ”A super precented ragdollcat on my table” var kommentaren! Gjett om vi var fornøyd da! Men i nominering ble vi slått av en nydelig birma!

Donnie var i dag oppe hos Aliosha Romero som likte han veldig godt. Han husket fra dagen før det var vi som eide Amanda, og skrytte de opp i skyene. Det var igjen muligheter for Biv, men denne gangen var han veldig usikker. Han tok med seg katten til Anne-Grethe bort til en annen dommer for å høre en annens mening, og ble borte vel og lenge. Når han kom tilbake så hadde han bestemt seg. Biv’en gikk til Anne-Grethe sin flotte, nye import Carolus! Gratulerer!
I nominering var vi oppe mot en skogkatt (som jeg er rimelig sikker på er JW?), jeg har sett han som kattunge og vet han har vunnet bra. Aliosha tenkte vel og lenge, men valgte DONNIE!!!

Aksel er så snill å bære frem Donnie for oss:

I pausen satt vi oss sammen i kafeen alle ragdollfolkene der vi drøftet standaren. Vi har jo holdt på med mailer frem og tilbake til Sverige for å prøve å få til en standardendring som skal passe alle, men forslagene har vært mange og vi har vært uenige på mange punkter. Nå forstod vi at vi var igrunn ikke så uenige, det var bare språkproblemer pr mail som var problemet, og vi håper nå å få gjennom ett nytt forslag i NRR på nyåret. Spennende!

I panelet med fertile hannkatter var det 12 katter, og blant dem var det 3 ragdolls på søndag: (N) Diadem’s Donnie Darko som eies av oss og (N) Diadem’s Emilian som eies av Aksel, S*Dandaras, samt (N) Diadem’s Ulysses eid av Solveig og Lise. Utfallet ble: 1 stemme til Donnie, 1 stemme til Ulysses og de resterende til en og samme katt: Dansken til Raymond Sætre!!

I panelet fertile hokatter var det 1 ragdoll: Silje T sin DE*Davina vom Paradiesquell aka Diva, og jaggu ble hun BIS fertil hunnkatt i dag igjen! Gratulerer Silje!

I panelet kastrerte hannkatter var det 1 ragdoll: Karen sin (N) Diadem’s Ducky. 1 stemme?

I panelet kastrerte hokatter var det 1 ragdoll: Olav Ø sin vakre brune bicolor, GIP (N) Ragedy’s Fabled Edda. Om hun fikk stemmer er jeg ikke sikker på.

I panelet junior var det 2 ragdolls: S* Dandaras Naima Sollise of Diadem’s eid av Solveig og Lise, og (N) Bimico’s Alicia eid av Lise Andersen. Stemmer er jeg ikke sikker på her…

I panelet kattunger var det 1 kattunge: S* Krinckelins Tova eid av Jessica og Mads. Om hun fikk stemmer er jeg ikke sikker på…

Når utstillingen var slutt ca kl 19 var vi helt utstlitte etter en lang og koselig dag. Da var det bare å pakke sammen burpynt, få kattene i reisebagene, og laste alt på bilen til Olav. Han var nemlig så snill han kjørte oss til Gardermoen der vi skulle nå flyet vårt kl 21.45. Vi hadde heldigvis god tid, så etter å ha sjekket inn og gått gjennom sikkerhetskontrollen så ble det litt mat på oss menneskene og kos på fanget for kattene. Vel hjemme ble det stor gjennsynsglede med alle de andre kattene som var hjemme. Hele natten sov Donnie i kofferten midt på stuegulvet, og jeg tror han ønsket å reise på tur igjen…

Tusen takk til dere alle for en kjempekoselig helg (ingen nevnt, ingen glemt!). Håper dette er noe vi kan gjenta :)

PS: Flere bilder finnes inne på FB. Ta en titt der!

Store og små ører –mye avhengig av pelsen!

Ett bilde sier tusen ord sies det. Og det gjør det virkelig. En kan ikke dømme en katt ut fra bilder bare, en må se de i levende livet og kjenne på de for å kunne avgjøre om det er en bra katt eller ei. Pels kan gjøre enormt med en katt. Spesielt med ørene til en katt. Har de for mye pels blir ørene lett små, har de lite pels eller ingen pels kan ørene bli gigantiske. Dette har jeg noen gode eksempel på her hos meg akkurat nå.

Jeg satt en kveld og studerte Crispen, den brune colorpointen vår, når hun lå og rullet seg på gulvet og ”jålet” seg som vanlig. Hun har fått en fantastisk vinterpels –for første gang noen sinne. Tidligere år har hun vært ganske så ”naken” på kroppen, mer en bikinipels hele året. Det er nå over ett år siden sist hun var på utstilling, faktisk så stilte hun på Molde i august 2008 der hun ble GIC. Det begynner å bli en stund siden, og nå klør jeg i fingrene etter å få vise henne frem i vinterkåpe!
Som sagt, så har hun tidligere år bare hatt bikinipels, forutenom litt lengre pels rundt ørene. Dette gjør at inntrykket en får av ørene hennes når en ser henne er at de er små. Altfor små! Litt perser-ører vil jeg kanskje si? De forsvinner jo i pelsen… Spesielt, om en ser henne fra siden og bakfra så ser en bare noen brune ”topper” som stikker opp, og kommentarene vi har hørt er mange om disse små ørene hennes helt til dommerene har tatt på henne. DA kjenner de at ørene er der, og de slettes ikke er så små som de trodde. Raymond Sætre ble virkelig positivt overrasket og helt i hundre når han fikk kjenne på hodet hennes, og sett på henne skikkelig. For de er ikke så små som de virker under all pelsen ;)

Ett bilde av Crispen tatt forfra med ”normale” ører:

Slik ser ørene hennes ut bakfra der ørene ”forsvinner” i pelsen:

Honey derimot, hun er det en helt annen sak med… Hun har stoooore ører pga lite pels (ok, det hadde ikke skadet om de var ett hakk mindre heller da)! Hun fikk ikke noe vinterpels i fjor når hun gikk drektig, og i år har hun misforstått og tror det er sommeren. Så vi har ikke sett henne med vinterpels enda, kun omtrent naken. Siden hun ikke har noe krage så blir ørene hennes gigantiske. For å si det mildt! Det er skrekkens å legge ut ett bilde av henne, men la gå, her er ett fra siden:




Honey har ikke blitt stilt på like lenge som Crispen, august 2008. Hun HATER utstilling, og da får hun selvfølgelig slippe. Men de gangene vi stilte henne fikk hun knallbedømmelse, og i sin karriere på utstilling har hun bl.a 4 NOM med 3 BIS og 1 BIV-t. Hun ble stilt til IC, men vi valgte å trekke henne fra nominering på den siste utstillingen hun var på fordi hun mislikte det. Etterpå har hun kun fått vært husets dronning ;)
Jeg tror også kull og drektighet kan gjøre litt av hvert med ører. Honey sine som var ”normale” (ikke små, men ikke for store heller) før kullet hun fikk i desember 2008, men eksploderte i størrelse etterpå. Mest trolig føltes det mye slik pga hun mistet mye underhudsfett i ansiktet og det gjør jo noe med hele inntrykket av katten. Hun så da lang og smal ut i ansiktet, og midt oppå toppen på hodet stod to store dumbo-ører *ler*

Ett bilde til av Honey, tatt forfra like etter hun fikk kull:

Dårlig lys på bildet, men en ser godt de store ørene.
Håpet er selvfølgelig at vi skal få se henne i vinterpels en gang, men den kom aldri under drektigheten forje vinter, og denne vinteren kom den heller ikke. Hos Crispen kom vinterpelsen først etter hun ble kastrert. Guttene har masse pels nå, og spesielt Raggen har litt for mye. Han er ett pelsmonster uten like. Alle våre katter har tilgang til å gå ut i hagen hver dag, og de er ute uansett hvor kaldt det er.

Utrolig hva litt pels kan gjøre med ørene til en katt ikke sant?

Amanda og Crispen høsten 2009

Ja, høsten er alt forbi og det er nå 1. søndag i advent, men jeg bare må vise bilder av Amanda og Crispen tatt for en liten stund siden. De har begge forrandret seg mye på kort tid.
Amanda har vokst seg stor (eller større?), og jeg er godt fornøyd med henne. Eneste minuset jeg kan se pr idag er at jeg ønsker mer lengde i kroppen, samt lengre hale. Men alt i alt er hun veldig i harmoni med seg selv til å være 10 måneder gammel. Hun hadde i en periode litt lite hode forhold til kroppen, men det har vokst seg til nå. Honey, hennes mor var akkurat likedan i den alderen, så jeg var aldri bekymret.

Amanda 10 måneder gammel:

Crispen har forrandret seg veldig mye etter hun ble kastrert. Hun er nå mye roligere enn tidligere, har mer tid til kos og oppmerksomhet (noe hun elsker, denne lille divaen!), og har for første gang begynt å anlegge vinterpels! Hun har tidligere år aldri fått skikkelig "manke", så vi ble sjokkert når vi oppdaget hun begynte å få løvekrage slik som de andre!
Hun har breddet seg mer i kroppen etter hun ble kastrert og fått mer tyngde (spiser heldigvis bedre også, det hadde hun jo aldri tid til før).

Se hvor flott hun har blitt:

Bildet er tatt for ca 3 uker siden, og hun er enda flottere idag!
Så får vi bare håpe Crispen sin vinterpels er like "vedlikeholdsfri" som "helårspelsen" hun har hatt tidligere, dette er nemlig katten en slipper å bade annet enn til utstilling (og igrunn ikke da heller, men en vil jo være på den sikre siden!). Hun har ikke blitt stilt ut i år, så det sier noe om antall ganger hun har badet i år... *kremt*
Og når vi snakker om utstilling, hvorfor i verden har jeg ikke meldt henne på Adelkatten?! Jeg skjønner virkelig ikke hvor tankene mine har vært... Utrolig synd å ikke få stille henne nå som hun er i så god kondisjon!

Oppussing av katterommet!

Som mange andre "galne" kattefolk så har vi ett katterom. Ett rom for å ha kattedo, fôrtønner, alle papirer som angår kattene, burpynt og pokaler stående inne på. På vårt rom har vi i tillegg en gjesteseng (som riktignok kattene bruker, ikke gjestene da de får andre gjesterom), skrivebord med skriver/scanner/kopimaskin og internett, samt klatrestativ forran vinduet.

Vårt katterom blir kun brukt til å oppbevare papirer til kattene (stamtavler, kjøpskontrakter, bedømmelsessedler, vaksinasjonskort, forsikringspapir o.l), og alt som har med oppdrett å gjøre. Alt er laget til i permer som står i egen bokhylle bak døren. På veggene har vi hyller med diverse pokaler fra utstillinger, og på en hylle har vi bokser med kokarder (sløyfer), leker og en egen eske med medisinsk utstyr til katt (eks: reseptfri mageregulerende middel, sårsalve, bandasje, gasbind o.l).

Vi har lenge planlagt å male rommet da den ene veggen var sjøgrønn/turkis, (ja det VAR moderne med en knallfarget vegg en gang i tiden!), og ommøblere så det ble litt bedre plass og samtidig kvitte oss med litt unødvendige ting. Vi ente opp med å ikke kvitte oss med noe da alt vi hadde der var like nødvendig, og vi hadde veldig god orden der til å begynne med, men vi hev ut alt og malte vegger og vinduskarmer.

Bare så det er sagt: Vi lukker og låser aldri døren på katterommet vårt. Kattene har fri tillgang til alle rom i huset selv om vi har ett katterom, men vi syns det er greit å ha ett rom for å sette dokasser, oppbevare mat, papirer, pokaler osv i. Vi er imot å stenge kattene inne på egene rom, kattene er våre kjæreste familiemedlemmer og har derfor tilgang til hele huset. Katterommet er ett rom kattene våre kan trekke seg tilbake til når vi f.eks får mye besøk eller de bare ønsker fred og ro. Men: Døren er aldri lukket!

Amanda orket ikke løfte hodet til fotografen, men hun likte sitt "nye" rom :)

Skrivebordet, der vi har skriver/scanner/kopimaskin oppå, og under har vi satt på en kant slik det er tillaget til fødekasse. Honey hadde sine kattunger her til de var så store de var "overalt!"

Bokser som får orden i rotet, og fôrkasser til mat.

Bak døren står bokhyllen med alle kattene sine papirer

Så kjøpte vi dagen etter jeg tok bildene over, hyller for å ha over skrivebordet da vi hadde enda flere pokaler som vi ønsket skulle ha en plass på katterommet (og det var en ganske tom vegg). Her er resultatet etter nesten 2 timers blodslit for å få de på linje og inntil hverandre! :)

Ingen kattunger hittil...

Vi hadde jo ett håp om at Honey var drektig ganske lenge. 3 uker, dvs ca 21 dager etter hun ble parret hadde hun tydelige røde pupper og viste alle tegn på drektighet. Hun sov mer, samt spiste mer. I tillegg søkte hun mer ro og lå på katterommet i Atlas Car buret som står der. Honey har jo alltid vært en aktiv katt som finner på litt av hvert, og hopper opp på det høyeste klatrestativet i ett byks, men det sluttet hun med og var med ett mye roligere. Så derfor var vi igrunn veldig sikre i vår sak.
Termin var rundt den 11 november, men ingen kattunger kom, og magen var tom :(

Vi prøver igjen mellom henne og Donnie så snart muligheten er der.
Amanda har vi planer om å parre over nyttår, men da må frøkna på reise :) Mer info kommer om det senere...

Savnet etter kattunger i huset er stort, og vi vet dere som står på vent etter kattunge drømmer og ønsker en liten en, men som ordtaket sier: Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves! :)

Hansakatten i Bergen 14 november

Først; Fy skamme meg så dårlig jeg er til å oppdatere! Skal prøve å skjerpe meg!

I midten av november så var jeg på utstilling i Bergen. Amanda og jeg tok fly nedover, noe som gikk supert. Har tatt fly med henne en gang tidligere, i mai når vi var på Lirak sin utstilling i Oslo. Hun var rolig under hele turen, og lå i buret sitt og mol. I sikkerhetskontrollen var det mange nyskjerrige blikk på oss, og vi hørte mange som sa "se, der er en katt jo!". Flyturen nedover gikk strålende og så snart skilta for setebeltene slukket så tok jeg bagen med henne i opp på fanget. Vi tok buss inn til Bergen sentrum der søstra mi og samboer møtte oss. Vi bodde hos dem i deres gamle koselige hus. Amanda fikk undersøke hele huset fra topp til bunn, og når hun hadde roet seg ned gikk vi menneskene ut for å handle og spise.

Lørdags morgen startet tidlig, kl 6 med børsting og stell. Bagen var klar, kun kattedo som skulle oppi, og Amanda i reisebagen sin, så reiste vi til hallen kl 6.45. Vi hadde fått beskjed om å være der tidlig for Amanda skulle avlsgodkjennes på morgenen med det samme dommerene kom, og burpynt måtte henges opp og vi måtte være parat, samt papirene.

Når de ropte opp fargebedømming og avlsgodkjenning i høytaleranleggene var det bare å finne frem papirene (avlsgodkjenningspapir fra NRR og stamtavle) og ta med Amanda frem. Det ble litt mer venting enn forventet, det var mange katter som skulle fargeendres og avlsgodkjennes, så Amanda fikk plass i ett dommerbur grunnet min svake venstrehånd (jeg hadde fått svineinfluensavaksine mandag, og hånden min var hoven, rød og vond). Der satt hun fint å ventet på tur. Når det ble vår tur holdt Silje T papirene for meg, og jeg bærte Amanda frem og satt henne på bordet. Dommeren som godkjente sa til den andre utenlanske dommeren: "for breeding", men den utenlanske dommeren fortsatte bare å kikke i taket (skal tro hva som var intressant der oppe?!), og han kikket på henne flyktig, gav henne tilbake til meg, Silje T gav han skjemaet, han skrev under, sendte det bort til den andre dommeren (som fortsatt kikket i taket!) og sa: "sign her". Så var vi ferdige! Amanda var blitt avlsgodkjent :) Så lite "skummelt" var det ja, noe jeg har grudd meg til lenge...

Det var 15 katter til bedømming før meg, og jeg fikk sett mange flotte katter før det var min tur opp, både hos min dommer og hos andre dommere. Spesielt Silje T sin Diva er bare helt nydelig, og så utrolig rolig og flott på dommerbordet (smisking hos dommere kalles det kanskje, Silje?? ;) )

Det ble endelig min tur, og jeg var den eneste med blå colorpoint (de 2 andre var absent), jeg kom frem med Amanda, satt henne på bordet når jeg fikk tegn til det, og han studerte henne. Først hode, så kropp, hode igjen, og deretter begynte han å skrive. Det var ikke mange ordene dommeren fikk utav seg forutenom flott hode, bra øreplassering, fin farge, flott presentert. That's it. Så fikk jeg tegn til å gå... Jeg prøvde å spør om han ville ha henne tilbake igjen (til nom), men det fikk jeg ikke svar på.

Når nomineringen kom, så fulgte jeg spent med for å se om jeg i det hele tatt skulle være med. Det var jo umulig å vite, men det skulle jeg. Jeg visste på forhånd det var 6 fertile hokatter, så det kom til å bli hard konkurranse. I nominering plukket han bort den ene etter den andre til jeg stod igjen mot en hvit maine coon. Han sa om Amanda: "Dette er en sikker BIS-katt. Hun har ett nydelig hode med en fantastisk øreplassering, flott øyefarge, sterk benstamme og er supert presentert". Så valgte han maine coonen! Du kan tro jeg og resten av publikum fikk hakeslepp, han hadde nemlig ikke sagt ett eneste ord om maine coon'n, ikke ETT... Mystiske greier!

Men men... No hard feelings :) Jeg fikk resten av dagen til å snakke katt med de andre på utstillingen istedenfor å gå å vente på panelet og stelle opp Amanda. På denne utstillingen var det utrolig masse kjentfolk, og det var veldig kjekt å hilse på mange av de jeg ikke har sett på flere år, bl.a Silje T fra Stavanger :) Tusen takk for en kjekk dag Silje, og gratulerer med BIS på Diva begge dager!

Skamme meg som ikke har tatt ett eneste bilde i Bergen, det blir jo verre og verre med det også! Min søster tok noen få bilder (hun var med på morgenkvisten på utstillingen), og tok bilder av meg og Amanda når vi ventet på avlsgodkjenning. Jeg får prøve å skjerpe meg på det også!

Lørdagskvelden bestilte vi pizza og koste oss ilag med en løpende Amanda. Ikke rart hun var litt små-gretten på utstillingen når det faktisk var løpetid på gang! Hun holdt liv i huset natt til søndag, og vi hadde mange kosestunder under dyna :) Vi stilte kun lørdag i Bergen, så på formiddagen på søndag brukte vi til å slappe av og kose oss før vi retunerte til Ålesund med først flybuss til Flesland og deretter fly til Ålesund igjen. Aud og Donnie hentet oss på flyplassen, og det var gjensynsglede mellom pusene med det samme :)

Nytt klatrestativ!

Vi har i lang tid ønsket oss ett nytt klatrestativ. Nå er det endelig i hus! Vi fant det på Sunnmørskatten sin utstilling 5 og 6 september der Buddy hadde stand. Det er i banantre, og har avtagbare puter som kan vaskes i maskinen. I tillegg så er jo putene hvite, så kattehår vises ikke så fort! Meget praktisk for oss med semilanghår og hvite katter ;)

Slik ser det ut:

Bildet er lånt fra en nettside...

Det er ganske stødig, og det er jo veldig praktisk, siden Raggen bl.a elsker å leke bajas og klatrer "bakveien" oppå toppen av klatrestativet. Han sitter stolt som en konge på toppen av hulen og skal fange de som er så uheldige å befinne seg inni! Det går vel stort sett utover Crispen som liker å sove inni hulen, og Donnie som blir "påhoppet" av Crispen når hun prøver å rømme. Donnie ligger nemlig på avsatsen nedenfor (der den røde og hvite katten sitter på bildet over). Idag lå Donnie med frembena på hver sin side rundt stolpen og hodet hengende utenfor kanten mens han sov :)

Fått helt blod på tann nå, og har selvfølgelig lyst å kjøpe ett mindre stativ til det blir kattunger i hus igjen... Kanskje dette?

Vel, får grave dypt i lommene når den tid kommer, så kanskje det blir ett slikt stativ til kattungene. Fint er det iallefall :)

Amanda 8,5 måned gammel

Lille frøkna vokser i ett rasende tempo! Hvor blir tiden av? Det er jo ikke så lenge siden hun ble født og fikk plass i håndflatene *sukk*

Vel, noen nye bilder er på sin plass!

Utstilling Molde og Sula

Vi har jo vært på 2 utstillinger siden sist jeg skrev her i bloggen også. Den første var på Molde, i Skålahallen der Rosekatten arrangerte utstilling.

Lørdag 1 august hadde vi dommer Karl Preiss (AT). Totalt 3 blå colorpointer (Rag a), 2 i klasse 11 og 1 katt i klasse 12. I klasse 11 var det (N) Happy Pops Amanda (vår) og (N) Happy Pops Amadeus Mozart som er bror til Amanda og eies av Thor-Erich. I klasse 12 stilte en liten frøken med navn (N) Darling Dollz Queen Cleopatra. Alle fikk flotte bedømmelser, og Amanda ble BIV-t! I nominering ble vi slått av en nydelig hvit maine coon som også ble BIS.

Amanda til bedømmelse hos Karl Preiss:

Søndag stilte ikke (N) Darling Dollz-katten. Vi hadde Yan Roca-Folch til dommer, og han skravlet under hele bedømmelsen, dog ikke så mye om Amanda vel og merke, men om konkurentene hennes, både dagens og gårsdagens... Vi fikk med andre ord ikke så mange vibber om han likte henne eller ei. Vi var derimot på forhånd klar over en av våre konkurrenter, en svær maine coon hannkatt som ble 10 måneder bare noen dager etter utstillinga. Jeg gjor mitt beste for å få med meg bedømmelsen av han, men desverre så var han oppe akkurat når jeg holdt på med noe klubbarbeid (det var min klubb som arrangerte utstilling), og fikk dermed ikke sett han på bordet. I nominering samlet Yan alle katter han ville ha tilbake til nominering på rekke og rad, og det ble endel katter stående lenge å vente. Det var ikke bare urolige katter, men eiere også mens vi ventet på vår tur. Vi stod nemlig oppe ved dommerbordet alle sammen med kattene våre, og han gikk gjennom alle sammen, både kastrater, fertile, ungdyr og juniorer. Alle var samlet oppe samtidig. Det tok tid, og det var tungt å holde etterhvert for alle sammen med store kat.2 katter!

Her er den store røde maine coon hannkatten vi var oppe mot! Imponerende størrelse på han!



Plutselig svingte Yan seg rundt og plasserte nomineringsblanketter forran føttene på eierene til de nominerte kattene. Jeg kikket bort på Aud som omtrent hoppet av stolen i glede, og måtte kikke ned før det gikk opp for meg at Amanda var nominert!

I panel var vi oppe mot 5 flotte katter, stemmene var veldig spredt, og Amanda fikk 1 stemme, vinnerkatten, den hvite maine coon'n som slo oss i nominering dagen før fikk 2 stemmer. Vel fortjent, den var nydelig!

En hyggelig utstillingshelg på Molde der vi atter en gang bodde på Kviltorp Camping hvor kattene storkoser seg hver gang vi er (det er 4 gangen vi er på utstilling på Molde, og 4 gang vi bor i hytte på Kviltorp). Amanda slapper av på hytta etter en lang utstillingsdag (bilde tatt lørdagskvelden):




Så litt om utstillinga i Sulahallen i Langevågen, regi av Sunnmørskatten! Utstillinga var helga 5 og 6 september, og der var det bare ukjente dommere for oss. Lørdagen 5 september hadde vi fått Berta Nemcova. Det var kun 2 blå colorpointer, (N) Happy Pops Amanda i klasse 11 og (N) Darling Dollz Queen Cleopatra i klasse 12. Hun fikk bra bedømmelse og Ex1. Dommeren var veldig opphengt i føtter på kattene, og tok på de hele tiden, noe andre utstillere også bemerket. I nominering ble vi slått av en nydelig skogkatt.
Søndag 6 september hadde vi en dommer som het Dieter Filler. Vi hadde fulgt med på bedømmelse hos han lørdag, og visste på forhånd han var veldig uberegnelig. Plutselig kunne han rope opp ett nummer på en katt som var langt ut i rekka egentlig (skulle opp til bedømmelse senere), og var litt hånlig ovenfor eierne når de kom med kattene. Under bedømmelsen av Amanda sa han stort sett ingenting, så jeg stod kun på huk og lekte med Amanda. Amanda er en slik katt som blir *pang* beskjeden med en gang hun kommer på dommerbordet. Hun sitter bare å kikker ned i bordplaten uten å kikke opp, litt "unnskyld jeg eksisterer". Så da gjor jeg mitt beste for å få henne i lek, og det klarte jeg for første gang med bakenden på fjørpinnen! Hun strekte seg energisk etter den, og endelig var hun den muntre, utadvente jenta vi ser til daglig! Det var derfor ett slag i magen å lese på bedømmelseseddelen etterpå: "Not in a good mood on my table today" under totalinntrykk!!! Hjelpes... Vel, vi kan vel si det samme om dommeren? ;)

I nominering var vi oppe 3 katter. Utfallet ble samme som lørdag, i tillegg til slått av samme skogkatten som lørdag! Det er altså tredje gangen den har slått oss i nominering, begge dager på denne utstilling, og lørdagen på Mjøskatten sin utstilling i Gjøvik. Får håpe vi slipper unna den heretter *ler*

Alt i alt, en koselig utstilling til tross for en så-om-så bedømmelse, men vi har møtt masse kjentfolk begge dager og koset oss! På fredag før utstillingen hjalp vi til å rigge bur og lage til hallen til utstilling, og vi hjalp også å vaske og rigge ned bur søndagskvelden. Det er jo greit å trå til der en kan når en bor bare 15 minutter med bil unna og har fri og ferie :)
PS: Har desverre ingen bilder fra Sunnmørskatten sin utstilling. Kameraet hadde ferie det også!

Sommer og trefelling

Sommeren har gått fort unna. Til tross for vi kun har jobbet. Det er litt deilig å kunne ha ferie fra 24 august og utover når skolene begynner på igjen. Litt mer avslappet med tanke på en slipper så mye planlegging om en ønsker å reise på en "hoppe-på-tur" til syden eller bare kose seg hjemme. Vi har imidlertidig tatt en "hoppe-på-tur" til syden, nærmere bestemt Kreta der vi slappet av en uke i Platanias, var endel på Lepsøya der vi har hus (og selvfølgelig alltid har med kattene), og tok oss en dagstur til Ikea Leangen! Hva vi handlet? Aner ikke, bare dilldall... Men vi fikk iallefall tatt oss turen, spist svenske kjøttboller på Ikea og kjørt oss ville i Trondheim by *ler*

I sommer har vi hatt ett kjempeprosjekt på gang, nemlig å felle noen trær som stod på hyttenaboen vår sin eiendom. Vi tok kontakt med han som eide trærne ettersom trærne har blitt så store og skygget mye for utsikt, sollys og furutrærne legger igjen mye barnåler på plen og i takrennen våre. Vi fikk tillatelse til å felle de 6 furutrærne hans mot at vi selv tok på oss jobben!

Slik så det ut i forkant av jobben:

Det aller siste treet vi felte landet rett vedsiden av hytta! Vi var rimelig heldige eller bare flinke til å beregne???

En veldig forskrekka Honey følger spent med!

Slik ble resultatet! Tenk, det var ett FJELL bakom trærna!

Donnie 8,5 måned gammel

Donnie har allerede passert 8 måneder gammel og begynner å bli en stor gutt. Mann kan vi ikke helt si han er til tross for han prøver iherdig. Stemmeskifte er han så absolutt i, men de løpende jentene er skumle! Så vi får vel bare smøre oss med tålmodighet en liten stund til når det kommer til små-Donnier ;)

Han har stått endel på "stedet hvil" når det kommer til utvikling den siste tiden, men ørene begynner å falle på plass nå. Maskefargen har stoppet opp i utvikling, så han er kun mørk akkurat over nesen. Men noen nye bilder av gutten er på sin plass nå:

I helga reiser vi til Molde på utstilling igjen. Rosekatten arrangerer utstilling, og selvfølgelig stiller vi i år igjen! Dette blir vårt 3 år på rad på Rosekatt-utstilling, alltid like koselig :) I år stiller vi derimot bare Amanda, men vi har med Raggen som selskap da han elsker å være med oss på tur. Han er drømmen selv når det kommer til utstilling og reising, men han er desverre ikke i kondisjon for å stille nå. Pelsen forsvant etter han ble kastrert, så vi får vente til høsten ;)

God sommer!

Ja, da har sommeren satt inn for fullt her hos oss på Sunnmøre. Vi har hatt 2 flotte uker med sol, sol og atter sol. Gradestokken har vist over 25 grader hver dag (nærmer seg skremmende 30 grader i skyggen!), og kattene er sløve på dagtid, men aktive på kvelden. Om dagen ligger under buskene å sover. Langt unna oss skal de jo ikke være! På kvelden er det jo masse spennende som flakser i luften og beveger seg over gresset, og det er like før øynene triller ut. Det er herlig med sol og sommer selv om vår ferie ikke har begynt enda. Vi får vel snart begynne å legge litt planer selv om vi har god tid på oss. Først i slutten av august skal vi ha ferie, men det er godt å kunne nyte fridagene i hagen med kattene. Sommer er deilig!

Amanda blir trøtt og doven av alt fineværet!

Mmm! Disse blomstrene luktet godt!

Donnie tar seg en spasertur på rekkverket på verandaen.

Crispen speider over området "sitt".

Honey ligger for det meste i buskene og sover. Hun misliker sol og varme, men nyter skyggen i buskene.

Amanda har arvet det beste fra begge sine foreldre. Innimellom har vi problemer med å se forskjell på henne og Raggen/Honey.

Crispen ligger konstant på vakt inni buskene, mens de småtrollene.......

.... leker og herjer dagen lang så sant de orker i varmen!

Noe Raggen også kan innimellom øktene med å vokte hagen vår!

Her er gutten som kan å posere for kameraet (men kun når han vil ;) )

Og frøkna har lært av pappa'n sin! Amanda er meget fotogen, når hun selv ønsker ;)

Og etter en lang dag, når alle er trøtt og slitne, så legger Donnie seg rett ut på plenen for litt avslappning!