søndag 29. november 2009

Amanda og Crispen høsten 2009

Ja, høsten er alt forbi og det er nå 1. søndag i advent, men jeg bare må vise bilder av Amanda og Crispen tatt for en liten stund siden. De har begge forrandret seg mye på kort tid.
Amanda har vokst seg stor (eller større?), og jeg er godt fornøyd med henne. Eneste minuset jeg kan se pr idag er at jeg ønsker mer lengde i kroppen, samt lengre hale. Men alt i alt er hun veldig i harmoni med seg selv til å være 10 måneder gammel. Hun hadde i en periode litt lite hode forhold til kroppen, men det har vokst seg til nå. Honey, hennes mor var akkurat likedan i den alderen, så jeg var aldri bekymret.

Amanda 10 måneder gammel:





Crispen har forrandret seg veldig mye etter hun ble kastrert. Hun er nå mye roligere enn tidligere, har mer tid til kos og oppmerksomhet (noe hun elsker, denne lille divaen!), og har for første gang begynt å anlegge vinterpels! Hun har tidligere år aldri fått skikkelig "manke", så vi ble sjokkert når vi oppdaget hun begynte å få løvekrage slik som de andre!
Hun har breddet seg mer i kroppen etter hun ble kastrert og fått mer tyngde (spiser heldigvis bedre også, det hadde hun jo aldri tid til før).

Se hvor flott hun har blitt:



Bildet er tatt for ca 3 uker siden, og hun er enda flottere idag!
Så får vi bare håpe Crispen sin vinterpels er like "vedlikeholdsfri" som "helårspelsen" hun har hatt tidligere, dette er nemlig katten en slipper å bade annet enn til utstilling (og igrunn ikke da heller, men en vil jo være på den sikre siden!). Hun har ikke blitt stilt ut i år, så det sier noe om antall ganger hun har badet i år... *kremt*
Og når vi snakker om utstilling, hvorfor i verden har jeg ikke meldt henne på Adelkatten?! Jeg skjønner virkelig ikke hvor tankene mine har vært... Utrolig synd å ikke få stille henne nå som hun er i så god kondisjon!

Oppussing av katterommet!

Som mange andre "galne" kattefolk så har vi ett katterom. Ett rom for å ha kattedo, fôrtønner, alle papirer som angår kattene, burpynt og pokaler stående inne på. På vårt rom har vi i tillegg en gjesteseng (som riktignok kattene bruker, ikke gjestene da de får andre gjesterom), skrivebord med skriver/scanner/kopimaskin og internett, samt klatrestativ forran vinduet.

Vårt katterom blir kun brukt til å oppbevare papirer til kattene (stamtavler, kjøpskontrakter, bedømmelsessedler, vaksinasjonskort, forsikringspapir o.l), og alt som har med oppdrett å gjøre. Alt er laget til i permer som står i egen bokhylle bak døren. På veggene har vi hyller med diverse pokaler fra utstillinger, og på en hylle har vi bokser med kokarder (sløyfer), leker og en egen eske med medisinsk utstyr til katt (eks: reseptfri mageregulerende middel, sårsalve, bandasje, gasbind o.l).

Vi har lenge planlagt å male rommet da den ene veggen var sjøgrønn/turkis, (ja det VAR moderne med en knallfarget vegg en gang i tiden!), og ommøblere så det ble litt bedre plass og samtidig kvitte oss med litt unødvendige ting. Vi ente opp med å ikke kvitte oss med noe da alt vi hadde der var like nødvendig, og vi hadde veldig god orden der til å begynne med, men vi hev ut alt og malte vegger og vinduskarmer.
Bare så det er sagt: Vi lukker og låser aldri døren på katterommet vårt. Kattene har fri tillgang til alle rom i huset selv om vi har ett katterom, men vi syns det er greit å ha ett rom for å sette dokasser, oppbevare mat, papirer, pokaler osv i. Vi er imot å stenge kattene inne på egene rom, kattene er våre kjæreste familiemedlemmer og har derfor tilgang til hele huset. Katterommet er ett rom kattene våre kan trekke seg tilbake til når vi f.eks får mye besøk eller de bare ønsker fred og ro. Men: Døren er aldri lukket!

Amanda orket ikke løfte hodet til fotografen, men hun likte sitt "nye" rom :)










Skrivebordet, der vi har skriver/scanner/kopimaskin oppå, og under har vi satt på en kant slik det er tillaget til fødekasse. Honey hadde sine kattunger her til de var så store de var "overalt!"



Bokser som får orden i rotet, og fôrkasser til mat.



Bak døren står bokhyllen med alle kattene sine papirer




Så kjøpte vi dagen etter jeg tok bildene over, hyller for å ha over skrivebordet da vi hadde enda flere pokaler som vi ønsket skulle ha en plass på katterommet (og det var en ganske tom vegg). Her er resultatet etter nesten 2 timers blodslit for å få de på linje og inntil hverandre! :)



Ingen kattunger hittil...

Vi hadde jo ett håp om at Honey var drektig ganske lenge. 3 uker, dvs ca 21 dager etter hun ble parret hadde hun tydelige røde pupper og viste alle tegn på drektighet. Hun sov mer, samt spiste mer. I tillegg søkte hun mer ro og lå på katterommet i Atlas Car buret som står der. Honey har jo alltid vært en aktiv katt som finner på litt av hvert, og hopper opp på det høyeste klatrestativet i ett byks, men det sluttet hun med og var med ett mye roligere. Så derfor var vi igrunn veldig sikre i vår sak.
Termin var rundt den 11 november, men ingen kattunger kom, og magen var tom :(

Vi prøver igjen mellom henne og Donnie så snart muligheten er der.
Amanda har vi planer om å parre over nyttår, men da må frøkna på reise :) Mer info kommer om det senere...

Savnet etter kattunger i huset er stort, og vi vet dere som står på vent etter kattunge drømmer og ønsker en liten en, men som ordtaket sier: Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves! :)

Hansakatten i Bergen 14 november

Først; Fy skamme meg så dårlig jeg er til å oppdatere! Skal prøve å skjerpe meg!

I midten av november så var jeg på utstilling i Bergen. Amanda og jeg tok fly nedover, noe som gikk supert. Har tatt fly med henne en gang tidligere, i mai når vi var på Lirak sin utstilling i Oslo. Hun var rolig under hele turen, og lå i buret sitt og mol. I sikkerhetskontrollen var det mange nyskjerrige blikk på oss, og vi hørte mange som sa "se, der er en katt jo!". Flyturen nedover gikk strålende og så snart skilta for setebeltene slukket så tok jeg bagen med henne i opp på fanget. Vi tok buss inn til Bergen sentrum der søstra mi og samboer møtte oss. Vi bodde hos dem i deres gamle koselige hus. Amanda fikk undersøke hele huset fra topp til bunn, og når hun hadde roet seg ned gikk vi menneskene ut for å handle og spise.

Lørdags morgen startet tidlig, kl 6 med børsting og stell. Bagen var klar, kun kattedo som skulle oppi, og Amanda i reisebagen sin, så reiste vi til hallen kl 6.45. Vi hadde fått beskjed om å være der tidlig for Amanda skulle avlsgodkjennes på morgenen med det samme dommerene kom, og burpynt måtte henges opp og vi måtte være parat, samt papirene.

Når de ropte opp fargebedømming og avlsgodkjenning i høytaleranleggene var det bare å finne frem papirene (avlsgodkjenningspapir fra NRR og stamtavle) og ta med Amanda frem. Det ble litt mer venting enn forventet, det var mange katter som skulle fargeendres og avlsgodkjennes, så Amanda fikk plass i ett dommerbur grunnet min svake venstrehånd (jeg hadde fått svineinfluensavaksine mandag, og hånden min var hoven, rød og vond). Der satt hun fint å ventet på tur. Når det ble vår tur holdt Silje T papirene for meg, og jeg bærte Amanda frem og satt henne på bordet. Dommeren som godkjente sa til den andre utenlanske dommeren: "for breeding", men den utenlanske dommeren fortsatte bare å kikke i taket (skal tro hva som var intressant der oppe?!), og han kikket på henne flyktig, gav henne tilbake til meg, Silje T gav han skjemaet, han skrev under, sendte det bort til den andre dommeren (som fortsatt kikket i taket!) og sa: "sign her". Så var vi ferdige! Amanda var blitt avlsgodkjent :) Så lite "skummelt" var det ja, noe jeg har grudd meg til lenge...

Det var 15 katter til bedømming før meg, og jeg fikk sett mange flotte katter før det var min tur opp, både hos min dommer og hos andre dommere. Spesielt Silje T sin Diva er bare helt nydelig, og så utrolig rolig og flott på dommerbordet (smisking hos dommere kalles det kanskje, Silje?? ;) )

Det ble endelig min tur, og jeg var den eneste med blå colorpoint (de 2 andre var absent), jeg kom frem med Amanda, satt henne på bordet når jeg fikk tegn til det, og han studerte henne. Først hode, så kropp, hode igjen, og deretter begynte han å skrive. Det var ikke mange ordene dommeren fikk utav seg forutenom flott hode, bra øreplassering, fin farge, flott presentert. That's it. Så fikk jeg tegn til å gå... Jeg prøvde å spør om han ville ha henne tilbake igjen (til nom), men det fikk jeg ikke svar på.

Når nomineringen kom, så fulgte jeg spent med for å se om jeg i det hele tatt skulle være med. Det var jo umulig å vite, men det skulle jeg. Jeg visste på forhånd det var 6 fertile hokatter, så det kom til å bli hard konkurranse. I nominering plukket han bort den ene etter den andre til jeg stod igjen mot en hvit maine coon. Han sa om Amanda: "Dette er en sikker BIS-katt. Hun har ett nydelig hode med en fantastisk øreplassering, flott øyefarge, sterk benstamme og er supert presentert". Så valgte han maine coonen! Du kan tro jeg og resten av publikum fikk hakeslepp, han hadde nemlig ikke sagt ett eneste ord om maine coon'n, ikke ETT... Mystiske greier!

Men men... No hard feelings :) Jeg fikk resten av dagen til å snakke katt med de andre på utstillingen istedenfor å gå å vente på panelet og stelle opp Amanda. På denne utstillingen var det utrolig masse kjentfolk, og det var veldig kjekt å hilse på mange av de jeg ikke har sett på flere år, bl.a Silje T fra Stavanger :) Tusen takk for en kjekk dag Silje, og gratulerer med BIS på Diva begge dager!

Skamme meg som ikke har tatt ett eneste bilde i Bergen, det blir jo verre og verre med det også! Min søster tok noen få bilder (hun var med på morgenkvisten på utstillingen), og tok bilder av meg og Amanda når vi ventet på avlsgodkjenning. Jeg får prøve å skjerpe meg på det også!







Lørdagskvelden bestilte vi pizza og koste oss ilag med en løpende Amanda. Ikke rart hun var litt små-gretten på utstillingen når det faktisk var løpetid på gang! Hun holdt liv i huset natt til søndag, og vi hadde mange kosestunder under dyna :) Vi stilte kun lørdag i Bergen, så på formiddagen på søndag brukte vi til å slappe av og kose oss før vi retunerte til Ålesund med først flybuss til Flesland og deretter fly til Ålesund igjen. Aud og Donnie hentet oss på flyplassen, og det var gjensynsglede mellom pusene med det samme :)