Oslo t/r 13 januar!

Nå er det lenge siden jeg har oppdatert her, men det betyr ikke at ingenting har skjedd!

Onsdag 13 januar tidlig på morgenen satt jeg meg på flyet fra Ålesund med Amanda og reiste til Oslo. Aksel var så snill han kom å møtte oss på Gardermoen, og med seg hadde han sin hokatt Corona. Etter litt mat, mye skravling og kos med kattene så måtte jeg returnere tilbake. Amanda ble igjen i Oslo hos han, og Corona ble med meg hjem igjen.
Amanda har jo vært på en ca 5-6 flyturer allerede i sitt liv, mens Corona hadde aldri flydd før. Corona protesterte litt på flyet under take off, men så snart vi var i luften fikk hun komme opp på fanget, og da var alt bare bra!
Her hjemme så lot jeg Corona få bli kjent i gangen hos oss igjen først før jeg lot henne treffe kattene. Donnie kjente med en gang her var en katt, og han sang for full hals samt sprang rundt hele stuen! Corona har jo vært på besøk hos oss tidligere, en gang hos Raggen og en gang hos Donnie.

Siden Corona aldri hadde møtt mine jenter før, så lot jeg henne møte Crispen først. Hun er den letteste jeg har når det kommer til nye katter, og går stort sett greit overens med alle. De snuste på hverandre, Corona sprang unna, og Crispen la seg til å sove på gulvet. Herlig! Guttene var litt mer giret på henne, for de kjente henne igjen, og ville leke! Noe Corona selvfølgelig ikke syns noe særlig om da… Når de 4 hadde gått bra overens en stund så slapp jeg alle sammens med Honey. Honey har alltid vært litt vanskelig når det kommer til nykommere, og siden hun er veldig stor og veldig dominant her i flokken så valgte jeg å la alle andre godta Corona først. Honey snuste på henne, Corona freste og de slo hverandre før Corona la på sprang! Heldigvis så valgte Honey å overse henne, og Corona søkte seg til de andre i stedet.
Det tok heldigvis ikke mange dagene før Corona var en del av flokken, selv om det tok litt tid før Honey ville godta at her hadde kommet en ny jente i huset.

Litt verre var det da med Amanda hjemme hos Aksel. Hun likte seg ikke! Han hadde henne på ett rom for seg selv med alt tilrettelagt, men hun ville ikke ha noe med han eller kattene hans å gjøre. Hun rett og slett furtet! Jeg fikk fortvilte meldinger om at hun kun lå i vinduskarmen med ballen sin (ja, hønemor sendte med henne ynglingsballen ja!) mellom frempotene og nektet å se på han, spise eller rikke seg en cm! Det var veldig frustrerende for meg å høre, og jeg vurderte mange ganger å bare sette meg på første fly nedover til henne. Hun har jo alltid elsket å reise på turer (vi var jo på en 8-9 utstillinger i fjor og hun storkoset seg på hotell, hytter og i søstra mi sitt hus i Bergen!), og hun er jo såååå sosial og elsker mennesker og oppmerksomhet! Nå ville hun plutselig ingenting! Dette var jo så ulikt henne, og jeg var oppriktig bekymret for henne!
Amanda har jo aldri vært noen ”alene-katt”, hun hater mest av alt å være alene, og jeg sa til Aksel at han fikk se om det gikk ann å sette inn sin minst dominante katt hos henne, slik jeg gjor når Corona fikk møte mine (da satt jeg inn Crispen som er nederst på rangsstigen her i huset, noe som gikk bra). Aksel satt inn Zulu til henne, men Amanda bare overså henne. Hun overså også Emilian selv om han var intressert. Nei, jenta bare furta og ville hjem hun til ”mamma’n” sin! Så fortvilt!
Heldigvis da, etter ca en uke så snudde det, hun kunne jo ikke være furten for evig og alltid, og hun begynte å tine opp. Aksel fikk ta på henne og hun gikk overens med Zulu og Emilian. Og min samvittighet ble bedre… Heldigvis!
Det er ikke lett når ”barna” er langt vekk og ikke har det bra…

Nå, snart 2 måneder senere, så er det som hun har vært der for alltid! Hun har bodd seg til, går godt overens med kattene til Aksel, og nå er det jeg som furter… haha! Slik er det med Corona også, kunne trodd hun hadde bodd her i mange år allerede. Hun er som en virvelvind her hun springer gjennom stua, hiver seg på guttene og ligger i sofakroken hos oss.

Nå håper vi bare på løpetid da! Det har jo allerede gått 2 måneder, med kun småløp hos Amanda, og Corona har ikke vært nær ett løp i det hele tatt! Vi krysser fingrene på at nå som våren er på vei så skjer det noe snart!