søndag 27. desember 2009

Store og små ører –mye avhengig av pelsen!

Ett bilde sier tusen ord sies det. Og det gjør det virkelig. En kan ikke dømme en katt ut fra bilder bare, en må se de i levende livet og kjenne på de for å kunne avgjøre om det er en bra katt eller ei. Pels kan gjøre enormt med en katt. Spesielt med ørene til en katt. Har de for mye pels blir ørene lett små, har de lite pels eller ingen pels kan ørene bli gigantiske. Dette har jeg noen gode eksempel på her hos meg akkurat nå.

Jeg satt en kveld og studerte Crispen, den brune colorpointen vår, når hun lå og rullet seg på gulvet og ”jålet” seg som vanlig. Hun har fått en fantastisk vinterpels –for første gang noen sinne. Tidligere år har hun vært ganske så ”naken” på kroppen, mer en bikinipels hele året. Det er nå over ett år siden sist hun var på utstilling, faktisk så stilte hun på Molde i august 2008 der hun ble GIC. Det begynner å bli en stund siden, og nå klør jeg i fingrene etter å få vise henne frem i vinterkåpe!
Som sagt, så har hun tidligere år bare hatt bikinipels, forutenom litt lengre pels rundt ørene. Dette gjør at inntrykket en får av ørene hennes når en ser henne er at de er små. Altfor små! Litt perser-ører vil jeg kanskje si? De forsvinner jo i pelsen… Spesielt, om en ser henne fra siden og bakfra så ser en bare noen brune ”topper” som stikker opp, og kommentarene vi har hørt er mange om disse små ørene hennes helt til dommerene har tatt på henne. DA kjenner de at ørene er der, og de slettes ikke er så små som de trodde. Raymond Sætre ble virkelig positivt overrasket og helt i hundre når han fikk kjenne på hodet hennes, og sett på henne skikkelig. For de er ikke så små som de virker under all pelsen ;)

Ett bilde av Crispen tatt forfra med ”normale” ører:



Slik ser ørene hennes ut bakfra der ørene ”forsvinner” i pelsen:


Honey derimot, hun er det en helt annen sak med… Hun har stoooore ører pga lite pels (ok, det hadde ikke skadet om de var ett hakk mindre heller da)! Hun fikk ikke noe vinterpels i fjor når hun gikk drektig, og i år har hun misforstått og tror det er sommeren. Så vi har ikke sett henne med vinterpels enda, kun omtrent naken. Siden hun ikke har noe krage så blir ørene hennes gigantiske. For å si det mildt! Det er skrekkens å legge ut ett bilde av henne, men la gå, her er ett fra siden:




Honey har ikke blitt stilt på like lenge som Crispen, august 2008. Hun HATER utstilling, og da får hun selvfølgelig slippe. Men de gangene vi stilte henne fikk hun knallbedømmelse, og i sin karriere på utstilling har hun bl.a 4 NOM med 3 BIS og 1 BIV-t. Hun ble stilt til IC, men vi valgte å trekke henne fra nominering på den siste utstillingen hun var på fordi hun mislikte det. Etterpå har hun kun fått vært husets dronning ;)
Jeg tror også kull og drektighet kan gjøre litt av hvert med ører. Honey sine som var ”normale” (ikke små, men ikke for store heller) før kullet hun fikk i desember 2008, men eksploderte i størrelse etterpå. Mest trolig føltes det mye slik pga hun mistet mye underhudsfett i ansiktet og det gjør jo noe med hele inntrykket av katten. Hun så da lang og smal ut i ansiktet, og midt oppå toppen på hodet stod to store dumbo-ører *ler*

Ett bilde til av Honey, tatt forfra like etter hun fikk kull:



Dårlig lys på bildet, men en ser godt de store ørene.
Håpet er selvfølgelig at vi skal få se henne i vinterpels en gang, men den kom aldri under drektigheten forje vinter, og denne vinteren kom den heller ikke. Hos Crispen kom vinterpelsen først etter hun ble kastrert. Guttene har masse pels nå, og spesielt Raggen har litt for mye. Han er ett pelsmonster uten like. Alle våre katter har tilgang til å gå ut i hagen hver dag, og de er ute uansett hvor kaldt det er.

Utrolig hva litt pels kan gjøre med ørene til en katt ikke sant?

Ingen kommentarer: